Det er stille i Snippenland om dagen.
Etter jul
blir det hvert år
en liten pause i snipperiene.
Helt av seg selv.
Da brukes fritiden til noe av det vi har lyst til å gjøre,
men som vi ikke rekker
når snippenkarusellen snurres i gang.
Snippenbritt
maler vinduskarmer og strikker selbuvotter til familien sin.
Jeg
har fire ønsker
om hjemmestrikka ullgenser hengende over meg.
Og er snart ferdig med den første.
I min glanstid på 80-tallet brukte jeg en uke på en genser.
Nå har jeg brukt en måned.
Da er det jo fort gjort å regne ut
at det blir sommer
før alle fire får ønsket oppfylt.
Men til tross for stillheten
var det aktivitet i uthuset i går.
Aktivitet av snippenaktig karakter.
Takket være en nabo som ringte
og lurte på
om hun kunne låne uthuset noen kveldstimer
for å tråkle sammen en stor quilt.
Et medlem av det lokale quiltelaget
har lagd seg genialt utstyr til dette formålet.
Og det låner hun ut til oss andre når vi måtte behøve det.
Det består av
fire stokker kledd på tre sider med et gammelt ullteppe,
og fire skrutvinger.
Stokkene festes sammen til en ramme i passende størrelse.
Rammen legges over ryggen på fire stoler.
De tre lagene nåles fast ett etter ett.
Klart til tråkling!
Lurt?
Kjempelurt!
:)