Jeg burde ryddet litt, vasket litt, bakt litt
og handlet de siste gavene.
I stedet brukes kveldene til å tenne lys,
og kose meg i sofaen sammen med familien og strikketøyet.
Jakten på den perfekte vott har nemlig tatt helt overhånd.
Den perfekte votten skal være varm, fin, akkurat passe vid,
akkurat passe lang,
og ikke tykkere,
enn at hånden fint får plass i håndtaket på flexibåndet
til min firbente venn.
Jakten er forsåvidt over.
Men jeg klarer ikke å la være å fortsette å strikke dem!
Det er like stod glede og forventning hver gang jeg tar et nytt par ut fra vaskemaskinen.
I dag ble to par votter med julestemning klare!
:)
PS. For spesiellt interesserte kan jeg fortelle, at den perfekte votten for meg, består av en tråd shetlandsull, en tråd tynn alpakka, 40 masker, pinner nr. 3,5 (jeg strikker litt løst), hullrad, snor og toving på 40 grader sammen med ett annet plagg, på et program som varer en time. Før toving er votten 1-2 cm lenger enn jeg vil ha den ferdig. :) Før den tørkes, tar jeg dem på, og fikser størrelsen slik jeg vil ha den. Perfekt!