søndag 13. mai 2012

Noe av det fineste jeg vet

Noe av det fineste jeg vet


er herlige unger i barnebunad.



I dag har jeg nytt synet 


i flere timer.


Vi har vært i konfirmasjon.


Og hovedpersonen
var selvfølgelig flottest av alle.
Selv om hun ikke er en unge lenger.


Hun er mitt tante- og fadderbarn
og talen til henne fra meg
limte jeg inn i et lite album.


Kjekt for meg med hendig manus


og også kjekt for henne 
som et minne.
:)

3 kommentarer:

  1. Enig med deg! Barnebunader er fint! Min mor brukte å sy kvardagsbunad til meg, og det hadde eg på meg første skuledag, i bursdagar o.l.
    Så fint å lime talen inn i ein album då! Minne for (og frå) livet;)

    SvarSlett
  2. Så fine bilder av flotte bunadsbarn og konfirmant!
    Og kjempegod ide å lage et album av talen ja:)

    SvarSlett
  3. Kor flott album då!!!! Ja bunad er nydelig, og vår prinsesse har fått låne ein eldelgammal hardangerbunad av nabodama - eg blir den finaste bunadsjenta seier ho sjølv - har høyrt nokre gongar på mora :-)

    SvarSlett