Nattbord på veggen

Snippenbritts datter Kari

har flyttet i splitter ny, kjempefin leilighet.

Før jul var jeg så heldig å få komme på besøk å se.

Nydelige farger i en herlig og litt annerledes stil.

Det er så gøy når noen får til sin egen vri!

Dessverre har jeg bare disse bildene derfra, 

tatt i kveldslys med mobilkamera.

 Den siste uken har Snippenbritt sydd nattbord til henne.

Et lite soverom, gjør at det må henge på veggen.

Praktisk, vegghengt nattbord 

i lett gjenkjennelig snippenstil!

Det flotte teppet og putene
har Kari heklet sjøl.

:)

Hjemmedag med snippenluer og hjemmelaget sofatrekk.

Er hjemme fra jobb i dag, 

i selskap med noen plagsomme virus i luftveiene.

Stort sett lurer jeg meg unna, 
i år gikk ikke det. 

Feberen fyker opp og ned i takt med inntak av paracet, 

og i de gode periodene 

får jeg litt energi og behov for å røre meg litt.

Som for eksempel å vaske noen ferdige snippenluer.

For snart ett år siden
skrev jeg dette innlegget, 
der jeg lovde å komme tilbake med skrytebilde
om prosjektet ble vellykket.

Nå har sofaen vært i bruk siden april,
men bilder ble det altså ikke før i dag.

Jeg syns den fungerer,
men har lyst til å kutte ryggputene slik at de blir rette oppe.
Om jeg syr nye trekk en gang til, 
gjør jeg det.

Jeg brukte bare et tynt linstoff jeg hadde liggende, 
så det er ikke slitesterkt. 
Overraskende nok, er de allikevel like fine,
 etter snart ett års hard bruk 
og minst fem runder i vaskemaskin og tørketrommel.

Blir litt lykkelig av sånn gjenbruk jeg.
:)

Nytt år

Godt nyttår!

Det ble en hektisk førjulstid.

Som vanlig.

Sikk-sakk luer og toalettvesker 

røk ut på de to julemessene vi deltok på.

Kjempegøy!

Den siste tiden før jul 

gikk med til å sy julestrømper vi hadde bestilling på.

Innimellom slagene har vi diskutert og vurdert, tenkt og fundert.

På om vi skal fortsette som før.

Jeg har jo gjentatt til det kjedsommelige her inne,

at Snippenbritt jobber jevnt og trutt hele året, 

mens jeg må ha tidspress 

for å jobbe med snipperiene våre. 

Når jeg først kommer i gang, koser jeg meg veldig. 

Ulempen er da 

at det går ut over andre aktiviteter før jul. 

Julestjerner og adventslys kommer opp alt for seint. 

Kaker bakes ikke, 

og julepresanger handles inn i siste liten.

Førjulstiden blir med andre ord

ikke slik jeg ønsker den skal være.

Nå er det slettes ikke sikkert at dette hadde vært annerledes 

om jeg ikke hadde brukt november og desember på syrommet.

Mest sansynlig ikke.

Derfor gyver vi løs på et nytt år med vårt unike samarbeid,

Snippenbritt og jeg. 

Julen 

har jeg blant annet brukt

til å strikke sinnasaugenser til mitt lille barnebarn

som fyller ett år i slutten av måneden.

Bildene av den

fikk derfor være følge til årest første blogginnlegg.

:)

Såpedispensere

Såpedispensere i betong

med dekor av sykkelslanger, 

tova strikkalapper, stempel og knapper

er klare for julemesser til helgen.

:)

Snippenluer med lapp

Før helgen klaffet det slik 

at modellen min var ledig,

og været var bra.

Her er noen av Snippenluene mine 

fiks ferdige

og med lapp.

:)

Snart i mål

Konkrete mål er en fin ting.

Ekstra flott er det 

når man setter seg mål man klarer å innfri.

Siden jeg er en sånn type som gjerne skyver ting foran meg,

er mål og tidsfrister noe jeg bruker for å få unna det jeg må.

I dag er det fredag, 

og målet om 30 ferdige enheter 

er innen rekkevidde.

En kjapp opptelling når jeg var ute og fotograferte,

viser at 20 er passert,

med god margin.

Om jeg tar helgen i bruk, kan jeg komme tilfreds tilbake 

på jobb 

(se forrige innlegg).

:)

Syuke

Min siste ferieuke dette året

pågår nå.

Den brukes i hovedsak på syrommet.

Målet er å komme ajour med Snippenbritt.

Siden vi jobber sammen på alle produktene i år også,

er det på tide å sette inn støtet.

Julemarked og julemesser er bare tre uker unna.

I høst har vi leita frem igjen posen med sykkelslanger.

Et materiale vi lenge har hatt lyst til å ta i bruk igjen, 

etter at vi for tre år siden var på et kurs med Annie Eikenes. 

Se dette innlegget om du er interessert i mer om det kurset.

Det siste jeg sa før jeg forlot jobben forrige helg:

- Nå kommer jeg ikke tilbake 
før jeg har ferdigstilt minst 30 toalettvesker og punger.

Det var nok litt i overkant ambisiøst,

men 20 skal jeg klare.

Snippenbritt har tross alt gjort dem halvferdige.

:)