Ikke som alle andre

Snippenbritt er ikke heilt som alle andre.
Ikke A4. Heldigvis.
Nå har hun akkurat hatt bursdag.
Rundt tall til og med.
Store feiringer er ikke hennes stil.
Ei heller lang ønskeliste.
Til den nærmeste familien hadde hun ett ønske.
En middagstallerken.

Men ikke i et bestemt mønster må du tro!
Neida.

Her var det opp til hver enkelt å velge.
Og gleden var stor når hun hadde pakket opp alle
og fornøyd kunne konstantere
at alle var forskjellige.

For meg ville en stabel med 17 forskjellige tallerkener i
skapet vært et mareritt.
Antagelig hadde jeg sovet dårlig om natten også.
Og matafreden ved middagsbordet
hadde mildt sagt blitt forstyrret
hvis det plutselig var fem forskjellige fat på bordet.
Som ikke matchet engang!

Dette tar Snippenbritt selgølgelig med knusende ro.
Og for henne vil jo nå hver enkelt tallerken
representere et familiemedlem.
Som med stor omhu,
og antagelig mye fundering frem og tilbake
og kanskje muligens litt frustrasjon
har valgt farger og mønstre som de mener passer til henne.

Og alle passer.
Selv om de er veldig forskjellige.
Ny dag - ny tallerken.
Og jeg er sikker på at hun hver dag vil komme til å tenke
på akkurat den personen som valgte det spesielle fatet.

Og i løpet av ei drøy uke
har hun og Dag hatt heile familien til bords på en måte.
Er ikke det flott?

Nå er jo ikke jeg medlem i den familien.
Ikke hadde jeg kjøpt gave heller. Da.
Men så kom jeg til å tenke på
at jeg er jo medlem i vår bittelille Snippenfamilie.
Og for ikke å blande Snippenfamilie
med ordentelig familie
dro jeg avgårde og kjøpte en suppetallerken til henne.
Sånn liksom for å symbolisere
den innmari gode fiskesuppa jeg fikk da jeg var på bloggebildejakt her om dagen.

Tok den fineste jeg fant på den koselige butikken
Live In i byen.
Jeg grøsser ved tanken på å gi fra meg
en enkelt suppetallerken
når vedkommende som skal få den
ikke samler på det serviset engang.
Det har jeg aldri gjort før.
Men jeg hopper i det.
Hun er tross alt ikke heilt som alle andre.
:)