Det er jo-jo tørke i min del av Snippenland.
I vinduskarmen på kjøkkenet mitt står det
et glass med jo-jo'er i.
Det er nå nesten tomt.
Å lage jo-jo'er er en aktivitet fri for tenking og kreativitet,
og egner seg derfor godt som håndarbeid
i hagen en fin sommerdag.
Snippenbritt er en mye mer strukturert
arbeidsmaur enn meg.
Hun jobber jevnt og trutt hele året,
og går sikkert aldri tom for slike.
Jeg jobber best under betydelig press,
og nå ser jeg nesten bunnen i glasset.
Selv om jeg har flere prosjekter som venter
på en jo-jo eller to.
Da må det taes grep.
Så i dag fant jeg frem en trivelig bunke stoff,
og gikk i gang.
Og ja, jeg er svak for prikker....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar