Oldemorsruter i Snippenland også.

Nesten alle blogger av denne typen
har i de siste par årene
vist frem tepper av heklede oldemorsruter.
Denne bloggen
er imidlertid så fersk
at jeg ikke har rukket det enda.
Men i dag kommer det fordundre meg
et innlegg om rutene her også.
Foranledningen er
at Snippenbritt fikk dette
fantastisk fine teppet i bursdagsgave.

Ikke av en mor, bestemor eller oldemor.
Av sin datter.
På 21 år.
Jeg trodde nesten ikke at det fantes
21-åringer i Norges land som hadde tålmodighet
til et slikt prosjekt.
Selv har jeg tre døtre.
Et par av dem er litt over middels interessert i håndarbeide.
Preget som de er.
Men de er allikevel milevis ifra å begynne på noe sånt.
Bare tanken på å feste alle trådene
ville være nok til å hindre dem i det.

Jeg har begynt.
Sommeren for tre år siden.
Jeg heklet ganske mange. Da.
Så ble de bare liggende.
I fjor sommer tok det seg litt opp igjen.
Vi hadde heklekvelder i nabolaget.
Satt på terasser om kveldene og heklet,skravlet
og koste oss med et glass vin eller tre.
Da lagde jeg noen ruter til.
Nabojentene lagde minst to hele tepper.
Hver. Ferdige.

Mine ruter ligger fint i kurven sin
og skaper en illusjon
om at her i huset hekles det oldemorsruter.
Det er nesten som man kan kjenne lukten av ferske boller også.
Og så ligger de der bare fredelig
og gjør ikke annet
enn å matche kjøkkengardinene.

Og nå har jeg ikke bare blitt forbikjørt av nabodamene.
Men også av en 21-åring!
Man snakker om å bli slått på målstreken
men her tror jeg jammen
at jeg ligger igjen i startgropa.


Men det gjør selvfølgelig ingenting.
Jeg syns det er glimrende
at noen i generasjonen under meg
sørger for å holde håndarbeidsteknikkene i live.
Stå på!
:)