Syrom eller systue?

Jeg sliter med motivasjonen for tiden.
Motivasjon til å sette meg
på syrommet i andre etasje og sy.
Ikke fordi jeg ikke vil sy
men fordi jeg trives best på stua og kjøkkenet
sammen med resten av flokken min.
Når man ferdes i symiljøer
hører man alltid om hvor fantastisk kjekt det er
med eget syrom.
Og de som ikke har det
ønsker seg det veldig.
Men jeg sliter altså.
Mennesker er jo flokkdyr
og jeg er sikkert et utpreget eksemplar av sorten.
Dermed blir det heklet, strikket og laget jo-jo'er.
Men ikke sydd.
Da blir det dårlig tilgang på bloggemat.
Det er jo måte på hvor lenge jeg kan holde det gående
med det som allerede er ferdig.

Snippenbritt har det på samme måte.
Så hun syr på spisebordet i stua
selv om hun har flere ledige rom i huset.
Hun har på trivelig vis alle sysaker tilgjengelig
uten at det ser rotete ut.


Der er trådsneller i fine glass sortert etter farger.


Blonder, bånd og sysaker ligger i lekre krukker.

I stedet for ruskepose
bruker hun ei dessertskål.

Hyssingen henger klar i takbjelken.

Knappene oppbevares i håndblåste skåler i vinduskarmen
og alle stoffene ligger sortert etter farger
i kurver i kjøkkeninnredningen.


Stettefatet er prydet med tovakuler og annet tilbehør.

Sånn systue vil jeg også ha!

Selv om det nok kreves litt mer orden
enn jeg for tiden har på mitt syrom.
Jeg kan da begynne med å bestille en fin-fin voksduk til spisebordet?
Det er jo kjekt å ha uansett?